Érase una vez...

Det var en gang to jenter (en brun og lav, en høy og hvit, les; Nina og Tone) som i mangel av gode lesesaler sa seg nødt til å forlate partyhovedstaden Buenos Aires - for å søke ro og inspirasjon i naturens egne studieplasser. I dette eventyret endte de opp i Necochea og Mar del Plata som huser noen av argentinas flotteste strender.

I eksamenstider er det ingenting man har mer av enn tid. Derfor bestemte de seg for å ta det søramerikanske kysttoget som har en gjennomsnittshastighet på 40 km i timen.

Det hele startet en tidlig torsdags morgen i slutten av november. Nina våknet med snørrete nese og kolslignende hoste, noe Tone synes var veldig gøy fordi Nina hørtes ut som en gammel mann når hun lo. Derfor skrudde Tone på artig-knappen, og slo ann den ene (selvsagt gode) spøken etter den andre, helt til Nina nesten ble blå av oksygenmangel.

Tida flyr i godt selskap, og på grunn av Tones vittige spøker var det plutselig bare en halvtime igjen til toget gikk. Langbeinte Tone spurtet avgårde, mens den halvdøde Nina hang på slep med en ryggsekk som var nesten dobbelt så stor som henne selv. De rakk billettluken i grevens tid, og det viste seg å være akkurat to billetter igjen. Da de endelig fikk satt seg på toget, viste det seg at de var så heldige å være de eneste i hele vogna som måtte sitte motsatt vei av kjøreretningen, og i tillegg hadde de fått det eneste vinduet det ikke gikk ann å åpne.

Tone puttet ipoden i ørene, og Nina lente seg tilbake i lykkeRUS etter litt for mange slurker hostesaft, i håp om å bli kvitt kolsen. Plutselig får Tone et heftig nyseanfall, og Nina kommer tilbake til virkeligheten i et voldsomt latteranfall. Siden Tone ikke hadde slått ann en god spøk på en stund kunne hun ikke skjønne hva det var Nina lo så fælt av. Da nysinga endelig tok slutt, ble hun plutselig oppmerksom på en intens kløe i ansiktet. Hun kikker fortvilet mot vinduet som ikke kunne åpnes og får øye på refleksjonen av seg selv. Venstre øye var rødt og hovent, nesa klødde og rant, og halsen var full av loppelignende utslett.

Dette toget bydde på flere overraskelser enn forventet, og de to jentene lente seg godt tilbake på de harde setene, mens de kikket ut av vinduet og så bilene og bussene som raste forbi i dem i høy hastighet. De så på hverandre og smilte - dette er den sør-amerikanske sjarmen på sitt beste, mon tro hva de neste to mnd har å tilby... :)

Da jentene ankom de vakre strendene i Necochea og Mar del Plata, glemte de plutselig alt om kols og loppebitt. De ble de kjent med hyggelige mennesker, og fikk se sjøløver på turen. De hadde 5 fantastiske dager, og utnyttet tiden på de argentinske lesesalene godt. Dessverre viste det seg at disse flotte argentinske lesesalene hverken hadde air condition eller tak, noe som førte til solbrente kropper og sandfylte ører. Men til tross for dette, klarte de tøffe vikingene allikevel å kose seg masse.

Og snipp, snapp, snute.. så var det bare 3 dager igjen til neste tur :)

Para bailar el tango

Siden jeg bor i Argentina er det en selvfølge med TANGO! Jeg har startet på kurs og bestemt meg for å bli verdensmester. Jeg lærer å danse i en stor sal hvor man også kan nyte et godt måltid med gode argentinske viner. Det flotte med denne plassen er at de ikke bare tilbyr dansekurs, man kan også henge der - både før og etter timene - for å bevege seg til de nydelige rytmene sammen med andre tangoentusiaster.

På søndagsmarkedet i San Telmo – gamlebyen - finner man også levende musikk i en liten park hvor hvem som helst kan brife med tangokunnskapene sine. Jeg har ikke blitt noen verdensmester ennå, men øvelse gjør mester! Så jeg har planer om å okkupere danseområdet og potensielle dansepartnere i lang tid framover. Tango er virkelig gøy.