Bienvenida

Nå har jeg endelig klart å fikse sammen en blogg (?), etter å ha vært i Sør Amerika i omtrent to mnd. Det har ikke vært så vanskelig å komme inn i god argentinsk "onda" på godt og vondt. Slække dager med mye vin, kunst, musikk og ikke minst tango. De fleste jeg har blitt kjent med er musikere, kunstnere, skuespillere (eller så prøver de å bli det:) og de har virkelig tatt meg i mot med åpne armer.

Jeg bor nå i et "voksent" kollektiv med tre andre jenter; Lidia som jobber som designer, Monika som studerer og nyter kunstlivet i BA og min gode norske venninne, Ann Helen, som i likhet med meg prøver å studere på det såkalte hippi-fakultetet på universidad de Buenos Aires. For et par uker siden kom også Tone helt fra Trondheim for å ta et semester her; i Sør Amerikas Paris.

Lidia, Ann Helen og Monika

Forelesningene ble utsatt en stund pga svineinfluensaen, hvilket ga meg muligheten til å reise litt rundt i kontinentet. Maral ble med meg til Brasil de første to ukene. Vi startet i Sao Paulo hvor vi couchsurfa hos Rodrigo som er "into movies.... and pharmaceuticals". Han gjestet oss i en koselig leilighet i 32.etg midt i sentrum. Utsikten var helt sinnsyk, men heisene opp var ganske ustabile... Det fristet likevel ikke å gå opp trappene; trening dropper vi når vi er på ferie.

Vi bodde i 32.etg i denne bygningen

Sao Paulo var en massiv by jeg ikke helt klarte å orientere meg i. Men det trengte jeg heller ikke, for turen gikk videre til Florianapolis; en nydelig, liten, hippiby ved kysten. Der var planen å drikke caipirinha og lære å mestre surfing. Vel, det førstnevnte klarte jeg på strak arm, mens surfinga ble litt verre. Maral var selvsagt helt rå, men kulden gjorde at jeg nesten ikke orket gå inn i vannet engang. Det var nemlig ganske kaldt i Floripa; derav alle caipirinhaene.
Vi bodde på et hostell hvor vi møtte sharehouse-familien vår som bestod av Alex papabear, Maral teenagebear, Sam babybaer, Marco brazilienbear og meg mamabear. I tillegg til de fantastiske menneskene som jobbet der (spesielt Renata:). Hostellet og plassen anbefales på det sterkeste!

mamabear, babybear, papabear

Etter å ha tilbrakt to uker i Brasil reiste Maral og jeg "hjem" til Castillo; leiligheten min i BsAs. Maral klarte dessverre å bli ranet i løpet av den korte tiden hun var her.. Men hun tok det selvsagt som en helt (som vanlig:). Jeg har fremdeles ikke blitt ranet og er veldig fornøyd med det!

Maral reiste og Ann Helen kom. Hun flyttet inn i leiligheten og etter å ha fått beskjed om at forelesningene igjen var utsatt bestemte vi oss for å fyke til Bolivia. Bussturen til Cochabamba tok 54 timer (!!!!) og vi stoppet kun tre ganger. På det ene stoppet var jeg litt treg med å komme ut, så jeg var stengt inne i bussen under hele oppholdet, mens Ann Helen stod på utsida og kikket inn. Jeg advarte Ann Helen mot maten på gata, men hun bestemte seg for å "heller være lykkelig og med diare enn å være sulten og sint".. Tror hun angret litt på det etter et par dager, for det resulterte nemlig i en ganske heftig infeksjon. Hun ble lagt inn på sykehuset med 40 i feber og halliser.. På tross av det klarte vi selvsagt å nyte den magiske stemningen i Bolivia. Været var perfekt og jeg fikk truffet gamle venner og familie.

Vi tok oss en aldri så liten tur i jungelen; Chapare, for å besøke morsomme dyr. Vi besøkte en rehabiliteringspark for jungeldyr (parque Machia) for å hilse på "gamle kjente". Sist jeg var der med Hasti var det en ape (Marco) som hoppet på henne og rappa røyken, for så å røyke den selv!! Denne gangen var apene mye mer interesserte i Ann Helen enn de var i meg.. De likte spesielt puppene og hårsveisen hennes.
Jungelen var med andre ord fantastisk!

Jeg hadde veldig lyst til å bli litt lenger i Bolivia, men vi måtte hjem igjen for å starte på skolen. Vi var allerede en uke forsinket pga Ann Helen sitt opphold på Hospital univeritario de Univalle! Men det er sinnsykt mye å oppleve i Argentina og neste tur blir ankeligvis til Uruguay for å nyte strendene der. Her i Buenos Aires kan vi nemmelig ikke bade pga aaaltfor forurensa vann. Men det tar kun en time over til grensa, så det blir nok ikke noe problem. Vi har for øvrig ordnet basseng på den gigantiske takterrasen, og nå som det begynner å bli ganske varmt kommer vi til å tilbringe mye tid der:)

Jeg har blitt bitt av mate-basillen