La salida con la caida!

Det er ingen hemmelighet at jeg klarer å få til det meste (les: skade meg på de rareste måtene). Og det måtte jeg selvsagt bevise for mine nye argentinske venner.

På fredag gjorde jeg meg klar til nok en utekveld i festhovedstaden sammen med samboere og gode venner. Buenos Aires er stappfullt av undergrundsfester, gjerne i en kombinasjon av konserter, utstillinger (av alt fra klær til malerier og pappgjenstander som former noe morsomt), og såkalte proffe dj'er som festavslutning til de stemningsfylte nattetimene.

Denne eventen var, som vanlig, fylt med masse hyggelige mennesker, god stemning og god musikk... Helt fram til dj'en utover natta KUN spilte techno! Den lille gjengen jeg var sammen med kom fram til at vi måtte be den entusiastiske dj'en om å variere litt, etter to timer med samme rytme (dunk, dunk, dunk). Jeg ble valgt som stolt representant for folket og gikk opp trappa, til djboksen, for å videreføre beskjeden. Dette resulterte i at dj'en, uten vilje (så vidt jeg vet) dyttet til meg så jeg datt rett ned trappa for så å lande på bakken. Det ble ganske mørkt for min del, men jeg har senere blitt fortalt at publikum var splitta; en del som lo masse av det fantastiske fallet, en annen del som prøvde å hjelpe til, mens en siste del som var i sin egen lille verden og ikke enset noe(n).
Jeg stemmer på de siste (og kanskje litt på de som hjalp meg!).

Til tross for mengder av tilbud om øl og diverse klarte jeg, med hjelp av venner, å komme meg hjem til senga, hvilket ikke var noen dum ide. Fallet resulterte nemlig i tre brukne ribbein og blåmerker.

"Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere", vel, jeg vet ikke om jeg er blitt sterkere, men jeg har lært en ting: ALDRI be dj'en bytte musikk!